Er utdanning og helsetjenester rettigheter?
18. april 2010 by individualisten
Det kan utvilsomt høres bra ut når politikere snakker om retten til utdanning og retten til helsebehandling. Dette er tjenester de fleste setter stor pris på, og da er det jo bra at alle har tilgang på det, ikke sant?
Problemet med denne tankegangen er for det første at den er svært primitiv. Man fremstiller det som om det bare er å vedta at alle skal ha rett på utdanning og helsebehandling, så vil alle automatisk få tilgang på det. I virkeligheten fungerer det imidlertid som regel slik at når noe blir gratis, vil kvaliteten bli dårligere, grunnet mangel på konkurranse. Det er dette som skjer med norsk skole, helsevesen og andre offentlige tjenester i dag. Alle har rett på utdanning og helsebehandling, men norsk skole sakker akterut og folk dør i helsekø.
For det andre skjuler det seg bak denne tilsynelatende gode tankegangen en ond filosofi: kollektivismen. Hensynet til kollektivet/»fellesskapet» settes over hensynet til enkeltindividet. Det er ikke bare umoralsk å forlange at et individ ofrer pengene sine fordi andre mennesker hevder å kunne bruke dem bedre, men det også en logisk kortslutning da «fellesskapet» ikke kan eksistere uten individer.
Verken utdanning eller helsetjenester er rettigheter. Uansett hvor bra det høres ut, så kan det ikke stemme. Der man har en rettighet, har man nemlig også en plikt. Hvis noen har rett til utdanning og helsetjenester, må det nødvendigvis bety at andre mennesker har plikt til å gi dem disse tjenestene. Noen må altså ha plikt til å ta lærer-/legeutdanning, enten de vil det selv eller ei. For en individualist er dette en frastøtende tanke.
Individualister mener at hvert enkelt menneske har rett til å bestemme over sitt eget liv og få leve i fred uten å bli utsatt for tvang fra andre mennesker. Den eneste rettigheten du har er retten til å ikke bli utsatt for initiert tvang. Dermed har man heller ingen andre plikter enn å avstå fra å utsette andre mennesker for slike overgrep.
Men tilbake til det rent praktiske. Når sosialistene først vil ha «gratis» skole og helsebehandling, lurer jeg på hvorfor de ikke også vil ha gratis mat, klær og hus. Dette er goder som er vel så viktige som helse og utdanning. Hvorfor ikke starte med statlig rasjonering av mat og klær? Hvorfor ikke la staten bygge boliger til alle?
Den tidligere FrP-formannen Tor Mikkel Wara dro under landsmøtetalen i 1988 paralleller til hva som hadde skjedd om sko hadde vært en rettighet, og det var statens oppgave å sørge for sko til alle. Disse skoene ville være av sørgelig dårlig kvalitet, og liberalistiske røster ville ganske sikkert foreslå å slippe markedskreftene til. Men sosialistene ville tviholde på det statlige skomonopolet av følgende grunner;
1) Det er ikke riktig at noen skal tjene penger på folks behov for sko!
2) Ingen vil ønskee å selge sko i Finnmark og andre steder med tyng befolkningsgrunnlag.
3) Hvis private skal få lage sko, vil de bare produsere sko av dårlig kvalitet og selge de for skyhøye summer. Staten må sørge for at kvaliteten er skikkelig!
4) Private vil bare produsere for de rike, som har kjøpekraft.
5) Private vil bare produsere for massene, og ikke for de som har små og store føtter.
(Talen kan ses her.)
Hvorfor ønsker ikke dagens sosialister et statlig skomonopol? Kan det være fordi et relativt fritt og konkurranseutsatt skomarked presser prisene ned og kvaliteten opp slik at gode sko har blitt tilgjengelig for stadig flere mennesker?
Disse prinsippene gjelder ikke bare skomarkedet, men også alle andre markeder hvor staten blander seg lite eller ingenting. I dag er bilen i ferd med å bli allemannseie i mange land som er alt annet enn rike, og mennesker i utviklingsland bruker mobiltelefoner som er av høyere kvalitet enn det de aller rikeste hadde for 15 år siden. Det samme vil skje med helse og utdanning om staten trekker seg ut av disse sektorene.
Selv om man som sosialist ikke respekterer enkeltindividets rett til å bestemme over eget liv, bør man likevel stemme på et parti som vil føre en mer markedsvennlig politikk, fordi det er markedskreftene – og ikke politiske vedtak – som vil sikre at flest mulig mennesker vil ha tilgang på både utdanning, helsetjenester og andre goder. Sosialistene kan at vedta at fattigdom skal avskaffes, de kan vedta at norsk skole skal være den beste i verden, og de kan vedta at alle skal få helsebehandlingen de har bruk for, men det er kun det frie marked som kan realisere disse drømmene. Ikke la deg lure av politiske valgflesk!
Ja, sannsynligvis sa det er
Les hele bloggen, ganske bra