Har offentlig pengebruk samfunnsøkonomisk gevinst?
21. februar 2010 by individualisten
Tidligere i vinter ble det klart at Statoil og Statkraft skal delta i utbyggingen av en vindmøllepark utenfor Storbritannia i et prosjekt som er ventet å få en prislapp på 700 milliarder kroner. Næringsminister Trond Giske jubler over at det investeres i fremtidsrettet teknologi samtidig som det skapes tusenvis av norske arbeidsplasser. Men er det egentlig grunn til å juble?
Å investere i verdiskapning er selvsagt bra. Før eller siden vil vi måtte gå gradvis over fra fossile energikilder til såkalt «fornybar energi». Å investere i forskning og utvikling av disse alternativene kan derfor være lønnsomt fordi man på denne måten vil dekke den kommende økte etterspørsel etter disse energitypene. Men når å «skape arbeidsdplasser» blir et formål i seg selv framfor å tilfredsstille energietterspørselen, vil ressursene med all sannsynlighet bli brukt mindre effektivt enn i et fritt marked.
Dette er selvforklarende med en gang man forstår at byråkratene som bestemmer hvor forskningsmidlene skal gå og hvilke prosjekter som skal realiseres, ikke bruker sine egne penger. De har ikke de samme insentivene til å investere pengene fornuftig som private investorer har. Mens private investorer er ekstremt opptatt av risikovurderinger og har et langsiktig perspektiv, er politikerne først og fremst opptatt av å love gull og grønne skoger i den neste fireårsperioden. Mens private investorer er avhengige av økonomisk profitt, kan byråkratene sende regninga for fiaskoen til skattebetalerne. Det sosialdemokratiske systemet med stadig større grad av offentlig pengebruk, fører derfor til en rekke offentlige tapsprosjekter.
Politikerne bruker altså ikke sine egne penger, men dine og mine skattekroner. Og når pengene våre brukes ineffektivt, bør det ikke komme som noen stor overraskelse at det går på bekostning av den generelle levestandarden i samfunnet. Når staten bruker 30 millioner kroner på en vindmølle, vil skattebetalerne tape 30 millioner kroner som de ellers ville brukt på de varene og tjenestene som de ønsket mest.
Hva så med arbeidsplassene? Ja, det er riktig at staten kan opprette arbeidsplasser som ellers ikke ville eksistert, men her igjen glemmer man at offentlige prosjekter finansieres med skattebetalernes penger. Når skattebetalerne tvinges til å finansiere vindmøller, sitter de igjen med mindre penger til å bruke på hytte, TVer og og andre varer og tjenester. Dette leder til en lavere etterspørsel etter snekkere og elektroingeniører. For hver statlig arbeidsplass som opprettes, går en potensiell privat arbeidsplass tapt.
At arbeidsplasser flyttes på er i seg selv ikke et netto samfunnsøkonomisk tap. Det som gjør offentlig pengebruk skadelig at arbeidskraften flyttes fra effektivt og verdiskapende arbeid til ineffektivt og mer eller mindre meningsløst arbeid. Dette gir ringvirkninger for hele økonomien; prisen på varer og tjenester som i utgangspunktet var etterspurte i markedet, øker på bekostning av varer og tjenester som forbrukerne ellers ikke ville vært interesserte i. Hvis det virkelig var lønnsomt å investere i vindmølleparker i 2010, ville rike investorer gjøre dette på egenhånd. Offentlige inngrep i økonomien og statlig pengebruk ville ikke vært nødvendig.
I et fritt marked vil det ikke være mangel på arbeidsplasser. Tvert imot vil det være mangel på arbeidskraft. Hvis politikerne faktisk ønsker å skape arbeidsplasser, bør de starte med å legalisere frihandel.