Individualisme vs. Kollektivisme
feb 9th, 2010 by individualisten
Det finnes mange ord som brukes til å beskrive politiske holdninger; konservativ, sosialist, sosialdemokrat, liberalist, fascist, kommunist, nazist osv. Alle disse begrepene er imidlertid kun merkelapper som har forskjellig betydning avhengig av hvem som bruker dem. I virkeligheten kan alle de forskjellige retningene kokes ned til kun to grunnleggende filosofier: kollektivisme og individualisme.
Kollektivisme er den underliggende ideologien som alle totalitære systemer i moderne tid har til felles. Sentralt i kollektivismen er ideen om at gruppen er viktigere enn individet, og at det er riktig å ofre enkeltindividets rettigheter for fellesskapets beste. Mentaliteten er at folk ikke vet sitt beste, og at staten må passe på folk som om de var små barn. Alt skal i utgangspunktet skal være forbudt, inntil man har spurt staten om lov.
Det er en utbredt holdning at demokrati er den beste styreformen, og at flertallet har rett til å bestemme over livene til mindretallet. Men hva er egentlig flertallet? Flertallet er en gruppe mennesker som tilfeldigvis er flere enn mindretallet, og konseptet om en gruppe er en abstraksjon som ikke eksisterer i virkeligheten. I virkeligheten eksisterer det ingen grupper, akkurat som det ikke eksisterer noen skog. I den virkelige verden eksisterer kun trær, og i den virkelige verden eksisterer kun individer.
Siden grupper kun er abstraksjoner, kan de heller ikke ha rettigheter utover rettighetene individene som utgjør gruppen har. Hvis flertallet har rett til å bestemme over mindretallet, eksisterer ikke individuelle rettigheter – kun grupperettigheter. En politisk filosofi må bygge på individuelle rettigheter, og ikke rettigheter for abstraksjoner.
Individualister vektlegger individuell frihet, og baserer filosofien sin på ideen om selvrådighet. Hvert menneske eier sitt eget liv, og dermed også sitt eget arbeid og eiendom. Ingen andre mennesker – uansett hvor mange de er – har rett til å sette andres individuelle rettigheter til side av hensyn til seg selv eller «fellesskapet».
Kollektivister og individualister er stort sett enige om målene sine. Begge vil ha et liv preget av velstand, trygghet og rettferdighet både for seg selv, sin familig og øvrige medborgere. Det de er uenige om er hvordan dette skal oppnås.
Kollektivistene vil bruke makt. De er overbeviste om at de vet best hvordan andre bør leve livene sine, og at de er forpliktet til å ta kontroll over andres liv for deres eget beste. De ønsker derfor å lage lover som tar fra dem valgfriheten, og lovbryterne skal kastes i fengsel.
Individualistene tror derimot på individuell frihet også til å gjøre dårlige valg. De vil gå fram som et godt eksempel og forsøke å overtale, men ikke bruke tvang.
Den grunnleggende forskjellen på kollektivisters og individualisters filosofi lar seg til kjenne ikke minst i synet på statens rolle i samfunnet. Kollektivister mener at staten skal ha en aggressiv rolle i samfunnet, og organisere og styre utviklingen innen alt fra utdanning til kulturliv. Individualister mener at staten skal ha en defensiv rolle. Staten skal ikke styre livene våre og forsyne oss med alle mulige goder, men beskytte individuelle rettigheter.
En stat med makt til å gi deg alt du trenger, har nemlig også makt til å ta fra deg alt du eier.
Jeg har tradisjonelt ikke hatt stor interesse av politikk. Men det har gått opp for meg, etterhvert at jeg er veldig individualistisk av natur, og kanskje også har visse anarkistisk tendenser (men ikke den tradisjonelle anti-kapitalistiske varianten). Jeg hater alt som lukter av overstyring av livet mitt.
Har hatt problemer med arbeidslivet helt siden det ble aktuelt. Det er godt over 10 år siden nå. Dermed har det blitt mye aetat/nav kontakt. Jeg har hatt følelsen hele veien at jeg liksom skal gå rundt med hatten i hånda og være takknemlig for den økonomiske hjelpen jeg har fått, men paradoksalt nok har jeg også følelsen av det er noe med hele systemet som gjør at jeg ikke har orket arbeidslivet.
Det har vært et mareritt.
Bortsett fra at jeg har fått konstantert en energinedsettende sykdom, så vet jeg ikke helt hvorfor jeg har hatt så store problemer med arbeidslivet. Men tanken har slått meg hele veien, at det har noe med væremåten til folk å gjøre, noe med samfunnssystemet å gjøre, noe med det sosiale å gjøre (jeg er ikke spesielt sosial av meg) som om sosialistisk/kollektivistisk tankegang gjennomsyrer systemer og folks væremåte.
Dette er veldig svevende, men jeg lurte på om du hadde noen sterke ideer eller fakta om sammenhengen mellom sosialisme/kollektivisme og hvordan det er å delta i nav, arbeidsliv og også skoler og universiteter?
Det kan være veldig demotiverende å delta i arbeidslivet når man ikke får bestemme over fruktene man høster. Samtidig er ikke et liv på trygt noe å trakte etter. Menneskets natur er å leve som produktive vesener – ikke som parasitter på andres verdiskapning. Jeg anbefaler Ayn Rands roman «Atlas Shrugged» for et dypere dykk i disse tankene.
Ikke gå i den anarkistiske fella. Anarkister har ofte individualistiske trekk, men de begår den feilen at de setter ikkevoldsprinsippet foran prinsippet om egeninteresse. Så i stedet for å støtte en minimumsstat som kun har til oppgave å beskytte individuelle rettigheter, velger de å støtte et ustabilt «system» uten stat. Et slikt system fører bestandig til at maktkåte mafiabander overtar makten.
Hvis du ønsker å leve i et fredelig, stabilt, harmonisk og velstående samfunn hvor du har full bestemmensesrett over og fullt ansvar for eget liv, er liberalismen det politiske systemmet du bør støtte. Liberalismen er den praktiske implementeringen av en rendyrket individualistisk filosofi. Ekte individualister bør starte med å melde seg inn i friborgerforbundet, og stemme DLF ved neste valg om de har muligheten til dette.
Lykke til med lesingen, og spre for all del ideene videre 🙂
Wow! Har eksamen i historie og filosofi og sitter og jobber nå. Og må si at dette var til litt hjelp. Skal nemlig sammenlikne middelalderens kollektive tenkning med renessansen individualisme. Så var greit og lese noe annet en det i boka og få litt andre type synspunkter : )
Hyggelig! Statens lærebøker er jo gjerne sterkt farget av et kollektivistisk grunnsyn. Hvis du er interessert i en gjennomgang av filosofihistorien sett fra et individualistisk perspektiv, kan jeg anbefale Vegard Martinsens bok «Filosofi: en innføring» som ligger tilgjengelig på denne nettsiden:
http://filosofi.no/
Ellers er disse bloggene intet mindre enn geniale:
http://onarki.vgb.no/
http://stemdlf.vgb.no/
Hvis du skulle bli oppslukt av disse ideene slik jeg ble, så er kanskje Friborgerforbundet for deg!
http://www.friborgerforbundet.no/
Lykke til med eksamen!
Why i didn’t find individualisten.isay.no earlier, i love this www
bodybuilding supplements